På lik linje med hingstefamiliene fantes det også 18 hoppefamilier i det gamle Lipizza. Dessverre er tre av disse 18 familiene, de arabiske linjene Rosza, Khel il Massaid og Mersucha nå utdødd.

Uten en omhyggelig oppbygget hoppestamme kan man ikke gjøre fremskritt innen hesteavl. Hoppefamilier kan tilbakeføres til sin stammor, og har fått navnet etter henne.

Godkjente hoppefamilier fra private stutterier:

Selv om Lipizza gjennom flere århundreder har vært selve ryggraden for lipizzaneravlen, er lipizzanerens historie også sterkt preget av avl andre steder. Over hele Østerrike/Ungarn ble kvaliteten og bruksmulighetene til lipizzaneren anerkjent og utnyttet. Det ble opprettet flere mindre stutterier som fikk sitt avlsmateriale fra det keiserlige stutteri i Lipizza, og som utviklet sine egne avlsretninger og avlsmål. Det var et tett samarbeid mellom Lipizza og de største av disse stutteriene, og det eksisterte ofte en utveksling av avlsmateriale. Stutteriene kunne være statsstutterier, militærstutterier, eller private stutterier.

Det var den lavere adel som drev med seriøs privat lipizzaneravl. De mest kjente av disse stutteriene er Terezovac og Cabuna (nå Mozsgó) til grevefamilien Jancovic og stutteriet til greven Eltz i Vukovar (i det tidligere Jugoslavia). De mest kjente stutteriene i Ungarn tilhørte greven Pallavicini i Pusztaszer og greven Esterhazy i Tata. Hvor viktige disse private stutteriene har vært for lipizzaneravlen, vises av at to hingstelinjer har sitt opphav her (Incitato og Tulipan). Hoppefamiliene er blitt delt i to avsnitt, de klassiske fra Lipizza, og de med opprinnelse annetsteds.

Etter andre verdenskrig fikk det ungarske stutteriet Szilvásvárad det beste avlsmaterialet fra de private stutteriene Pallavicini og Esterhazy. Man visste at disse stutteriene kun drev avl med renrasede hester, og det ble avlet med hestene i årevis selv om avlsbøkene hadde blitt borte under andre verdenskrig, og selv om noen hester hadde noen blanke felt på stamtavlen. Problemer oppsto først da LIF i 1986 krevet at alle ledd skulle kunne føres tilbake til de opprinnelige hoppefamiliene. Ved en tilfeldighet fant man i 1987 en del av de gamle stambøkene tilbake, og noen ledige felt kunne påføres stamtavlene. Grevene hadde imidlertid ikke brukt tradisjonell navngiving, og rett avstamning kunne følgelig ikke avledes fra navnene. Stamtavlene gikk heller ikke langt nok tilbake til at man hadde tilslutning til andre stambøker.

På LIF symposiet i 1989 ble det imidlertid tatt en besluttning om å anerkjenne disse hestene som renrasede.

Man har funnet bevis for at noen av de ukjente hestene var renraset, for eksempel i en keiserlig kjøpekontrakt for salg av avlshopper til greve Pallavicini, og man leter fortsatt etter denne typen bevis for ukjente hester fra Pallavicini og Esterhazy var renraset.